Curling er en fantastisk morsom sport. Læringskurven er rask og alle kan ha glede av spillet – uansett alder – styrke og kjønn. En tilpasser seg teknikken i forhold til fysikken, og etter en halvtimes tid på isen er man i gang.

Curling er et sosialt spill, som i korte trekk kan beskrives med at 2 til 4 spillere på hvert sitt lag samarbeider om å sende en 20 kg tung stein over en 40 meter lang bane med mål om å bli bedre enn motstanderenes steiner. Den som kommer nærmest midten av boet vinner omgangen, og alle steinene som er bedre enn motstanderenes får man poeng for. Curling er også en “gentlemanssport” hvilket preger spillet i form av sportmanship og god stemning. En grunnregel i curling er at man skal være bedre venner med motstanderlaget etter kampen enn før. Før hver kamp ønsker alle spillerne på isen hverandre god curling, og det er vanlig at vinnerne spanderer en drink på taperne etter kampen. Dette er enda mer vanlig i Skottland og Canada der stort sett alle curlinghaller har en egen bar tilknyttet anlegget sitt.

Men selv om dette kanskje gjør at det kan virke som at curling er en useriøs sport er det utrolig mye styrke, balanse, konsentrasjon og trening som skal til for å konkurrere på et høyt nivå. De beste curlingspillerne i verden er heltidsutøvere som innehar en utrolig fysikk og psyke.

HVORDAN SENDER DU EN STEIN - TEKNIKKEN

ROLLENE PÅ ET Curlinglag

Norges beste kvinnelige curlingspiller igjennom tidene, Dordi Nordby, forklarer her litt om hvilke roller de ulike spillerne på et curlinglag har:

Eneren: Eneren setter lagets første og annen sten i omgangen. Spilleren bør være god på fart og få stener i spill i området som er riktig i forhold til strategien. Innleggsstener og guarder spilles mest. Enerplassen krever stor tålmodighet fordi spilleoppgavene ofte er de samme. Eneren koster stenene til toeren, treeren og fireren og bør være god til å se fart for å vite når det bør kostes. Det er kosterne som avgjør om en sten må kostes på grunn av for lav fart. En ener bør være god koster med kondisjon, styrke og hurtighet.

Toeren: Toeren setter lagets tredje og fjerde sten i omgangen. En toer bør være god til å slå ut. Dette er oppgaven toeren gjør ofte. Spilleren må også kunne legge inn når det kreves. Toeren koster stenene til eneren, treeren og fireren og må som eneren kunne vurdere stenens fart. Toeren bør også være god koster med kondisjon, styrke og hurtighet.

Treeren: Treeren setter femte og sjette sten for laget. Treerene er gjerne den som spiller mest varierte oppgaver. Treeren bør være god til å slå og spiller ofte utslag med ulike hastigheter. Samtidig må spilleren være god på fart. Treeren må være meget bevisst lagets strategi og er ofte bindeleddet mellom skipen og resten av laget. Treeren koster stenene til eneren og toeren – og er som regel vise-skip når skipen setter sine stener.

Fireren: Fireren setter syvende og åttende sten for laget. Spiller varierte oppgaver som er avgjørende for poeng og kampen. Fireren spiller forskjellige oppgaver som kan redde laget, eller avgjøre situasjoner som gir flere poeng. Denne spilleren bør være god på både fart og retning. En firer skal ha nervene under kontroll og kunne avgjøre kamper. Ro og selvtillitt er nøkkelord for fireren. Fireren er som regel også skip på laget og koster lite. Skipen er lagets taktiker og velger oppgavene for alle spillerne.

Skip: Skipen er den som legger opp spillet, bestemmer taktikken og anviser oppgaver. Når spilleoppgave er bestemt beregner skipen hvor mye en sten kommer til å curle – og hvor mye fart som trengs for å løse oppgaven. Skipen formidler oppgaven til resten av laget. Når en sten er sendt har skipen ansvaret for å vurdere retningen. Gjennom kommunikasjon med kosterne, som har ansvaret for fart avgjør skipen om stenen skal kostes. Skipen, eller fungerende vise-skip, er eneste spiller som kan koste motstanderens stener, men kun etter at disse har passert tee-linjen.

Vise-Skip: Når skipen skal sette sine stener er det som regel treeren som er vise-skip. Denne spilleren overtar da skipens rolle. 

(*Kilde: Snarøyas hjemmesider)

Fakta OG REGLER

Banen

En curlingbane er mellom 44,5 og 46 meter lang og mellom 4,27 og 5 meter bred. Før hvert spillepass blir den grundig preparert for å være så flat og jevn som mulig. Curlis er en egen vitenskap og på Bygdøy er vi så heldige å ha Norges beste ismaker, Sander Rølvåg, tilknyttet, som lager meget god og rask is. Et mål, boet, er markert på hver side av banen. Boet består av tre konsentriske ringer dannet ved å male, eller legge fargede vinylplater under isen, og har vanligvis to forskjellige farger. Disse ringene er navngitt etter sine diametere på fire fot, åtte fot og tolv fot. Ringene er bare en visuell hjelp for å sikte og bedømme hvilke steiner som er nærmest sentrum, kalt knappen. De påvirker ikke poengivningen, men en stein må minst berøre den ytre ringen for å gi poeng. Hvert bo er sentrert rundt krysset mellom midtlinjen, centre line, trukket ned langs midten av banen og tee line, trukket 4,9 m fra, og parallelt med, bakplaten. To hog lines, trekkes 11 meter fra, og parallelt med, bakplatene. En hack er en blokk festet i isen tolv fot bak hver knapp, den gir noe å presse mot og støte i fra, når du gjør et kast.

Steinene

En curlingstein veier maks 19,96 kilogram. Steinene ligger i hallen – og er som regel hallens eiendel. Det vil si at det ligger faste steinsett på banene. Steinene er nummerert fra 1–8 slik at hver spiller vet hvilke steiner de skal bruke. Det er lov å bytte steiner seg i mellom på laget, men det er lurt å bruke samme stein hver gang. Selv om steinene i utgangspunktet veier det samme og er like, har de ofte igjennom tiden blitt litt ulikt slitt, og kan oppføre seg litt forskjellig. Noen steiner curler mer enn andre og noen er raskere enn andre. Steinene er som oftest også markert slik at man vet hvilken bane i hallen de tilhører. Steinene er laget av granitt. Og de fleste curlingsteiner i verden kommer fra to ulike steinbrudd i Wales og i Skotland. Siden granitttypen som brukes i curlingsteiner er såpass sjelden er det faktisk en fare for at man med tiden vil gå tom for granitt å lage nye steiner av. Granitten slipes og noe av det første man lærer som curlingspiller er å passe på slik at denne flaten ikke skades. En stein er satt sammen av en granittblokk og et håndtak. Før hver sesong “rubbes” steinene med et slags fint sandpapir for å skape litt mer friksjon på undersiden, slik at de curler litt mer.

Litt curlinghistorikk

Det antas at sporten kan ha sin opprinnelse i Skottland på 1500-tallet, der den eldste kjente curlingstenen fra Stirling har inskripsjonen 1511 og de første rapportene om et curlinglignende spill kommer fra Paisley Abbey 1541. Fra Nederland i det samme århundre finnes det også malerier hvor motivet er et spill som kan ligne på curling. Curling var svært populært i Skottland mellom 1500- og 1800-tallet da klimaet var kaldt nok til at curling kunne spilles på naturis. Dette er dessverre blitt vanskeligere og vanskeligere. I 1838 ble alle curlingklubbene samlet i en organisasjon, Royal Caledonian Curling Club, som utarbeidet enhetlige spilleregler, som er de som fortsatt gjelder i dag. Fra Skottland ble så sporten spredt verden over, til Canada og USA samt Europa for øvrig.

Verdens første curlingklubb er muligens Kilsyth Curling Club, i hvert fall ifølge dem selv. Klubben, som fortsatt er aktiv i dag, ble offisielt stiftet i 1716. Norges første klubber var Oppdal Curlingklubb og Oslo Curlingklubb, begge stiftet i 1954, tett fulgt av Trondheim og Lillehammer som fikk sine klubber i 1957. Bygdøy Curling Club ble stiftet i 1960 og vi feirer 60 års jubileum neste år!

Curling ble en offisiell sport i OL fra og med Vinter-OL 1998. I februar 2006 besluttet IOK med tilbakevirkende kraft at curlingkonkurransen fra Vinter-OL 1924 (opprinnelig kalt Semaine des Sports d'Hiver, eller Internasjonal Vintersportsuke) skulle vurderes som offisiell olympisk øvelse og ikke lenger betraktes som oppvisningsgren. Dermed ble de første olympiske medaljer i curling, som den gang ble spilt utendørs, tildelt i Vinter-OL 1924, med gull vunnet av Storbritannia og Irland, to sølvmedaljer til Sverige, og bronse til Frankrike.

CURLING I NORGE

Curling fikk sitt definitive gjennombrudd som en populær sport og syssel i Norge da det norske landslaget vant OL-gull i Salt Lake City i 2002. Norge slo til slutt Canada 6–5 i finalen. På det norske landslaget spilte Bent Ånund Ramsfjell, Flemming Davanger, Lars Vågberg, og skip Pål Trulsen. Arven etter Team Trulsen har vært godt ivaretatt av Team Ulsrud som kanskje er mest kjent for sine flamboyante bukser, men har i en årekke dominert sporten her til lands med flere gode mesterskpa og titler bak seg. Det er omtrent 3500 registerte curlingspillere i norge i dag fordelt på 27 klubber. Ikke alle klubbene har egen hall.

Noen Curling Uttrykk:

Boet / huset : Hele blinken eller alle de fire sirklene.
12-foten: Diameter på den ytterste sirkelen i boet. (målt i fot)
8-foten: Diameter på den nest ytterste ringen i boet.
4-foten: Diameter på den nest innerste ringen i boet.
Knappen/The button: Den innerste sirkelen i boet.
Backline: Linjen som går på tvers av banen på baksiden av boet.
Er steinen over denne linjer er den ute av spill.
Teeline: Linjen som går på tvers av banen midt igjennom senter av boet
Centerline: Linjen som går langs midten i hele banens lengde.
Hogline: Steinene må slippes før denne linjen (1. hogline) når man sender
dem, og passere den på andre siden (2.hogline) for å være i spill.
Free guard zone: Området fra 2.hogline til toppen av boet (12foten).
De 5 første steinene som ligger i denne sonen kan man ikke slå ut av spill før med den 6 steinen.
Slåes en Free-guard stein ut av spill, legges den tilbake der den lå, og steinen som slo den ut taes ut av spillet.
Peeling: Å skyve til side en stein, men samtidig sørge for at ens egen stein ikke blir liggende midt i banen men går ut til motsatt side.
Shotten/ Skotten: Den steinen som til en hver tid ligger best plassert i boet
Guard: En stein som helt eller delvis dekker en annen stein, vanligvis foran boet. Det finnes flere typer guarder. Centerguarder ligger midt i banen, cornerguarder på siden.
Frys: Steiner som ligger helt inntil andre steiner. Hensikten med en frys er ofte å gjøre det vanskelig å fjerne steinen, for om man slår på denne steinen, forsvinner som regel steinen bak og den fryste steinen blir liggende.
Takeout: Stein som slår ut en annen stein.
Dobbel / Trippel (takeout): Stein som slår ut to eller tre andre steiner.
Trekke / Dra: Sette en stein med en fart som gjør at den stanser i boet.
Inhand: Steins som roterer / curler med klokken. Det heter inhand fordi man viser innsiden av hånden når bevegelsen/slippet av steinen er over.
Outhand: Stein som roterer / Curler mot klokken. Her viser man utsiden av hånden når slippet er gjort.
Å ha hammeren: Å ha den siste steinen i en omgang. Noe som er en stor fordel i curling.
Stjele: Å vinne poeng selv om man ikke har siste stein.

For mer info om curling, besøk Norges Curlingforbund sine sider på Curling.no

NOEN kjappe fakta om curling

Dette er hva BARN tror vi gjør når vi spiller : D